Når en oppsøker bergene langs flomålet, dukker det opp andre
interessante objekter relatert til tematikken merking av kysten for
ulike formål. Som dette vannstandsmerket i Kabelvåg fra 1880-tallet.
Fra heftet «Gamle vannstandsmerker langs kysten av Norge», utgitt
av Statens kartverk i 1990:
Vi har nå kjennskap til i alt 123 såkalla
vannstandsmerker langs kysten av Norge. 46 av disse merka er
plassert på kyststrekningen mellom Oslo og Trondheimsfjorden og 77
mellom Trondheimsfjorden og Varangerfjorden. - På
kysten nordfor Trondheimsfjorden, og spesielt i Lofoten og på
Finnmarkskysten, er det mange steder flere merker konsentrert nær
samme hamn. Merka består av ei horisontal grop, opptil 1 m lang og
3-4 cm brei og djup, som er innmeisla på ei vertikal fjellflate.
Noen få merker består av bare en jernbolt. Ved mange avmerka er
det også innmeisla årstallet da merket ble plassert, eller et
anvisningsmerke i form av et kors. Formålet med innhogging av merka Det var forutsetningen at høgda av merka over middelvann eller
rur-/tangrand skulle observeres om en eller flere ganger i
framtida for å gi en avklaring på spørsmålet om det var slik som
folk langs kysten mente, at «havet trakk seg tilbake» eller at
landet steg opp av havet. Med andre ord om det pågår en relativ
vertikal forskyvning mellom land og sjø. Dette kan ikke avgjøres
med bruk av reine geologiske metoder.
